Laserkurs uke 21

Denne uken var jeg så heldig å var en av 3 som ble tatt ut til å lære seg den nye laseren vår! Og dette foregikk på tirsdag til og med torsdag. Så med andre ord så måtte jeg ta meg 2 dager fri fra skolen.


Hva?
Vi skulle lære hvordan maskin fungerer.
Vi skulle lære hvordan man programmerte maskinen.
Vi skulle lære om vedlikehold på maskinen.


Hvordan...
... fungerer den?
Først så er det å laste på en plate, og det gjør du ved hjelp av denne delen av maskinen.

Det du gjør er å sjekke hvor stor plate du har først, for så å velge hvem av sugekoppene som ikke skal "suge" til seg plata. Er plata mindre vil den ikke løfte opp ettersom at det er sensorer i alle sugekoppene(det er vakuum i sugekoppene) så merker den at ikke alle sitter, så man må fysisk slå av de man ikke skal bruke. Det gjør du ved å skru de av manuelt, en liten bryter på hver sugekopp. den vil gjøre dette automatisk om man trykke på en "loade" knappen på ett kontrollbord.
Og for å bytte plate inn og ut av maskinen, så er det to palletter (det blå bordet platen ligger på). Disse bytter du ved gå på pallettbytte på kontrollbordet.
Selve laseren er veldig mye strøm, helium(for oppdrettholde trykket), oksygen, karbondioksid og nitrogen.
Den kan kutte gjennom plater opp til 20mm.

Her ser du inne i laseren mens den skjærer.

... programmerer man maskinen?
Det gjør du ved å tegne produktet du vil ha på en pc ved hjelp av Tops (tegneprogram kun for laser og nibblemaskiner). Der velger du også hvordan du vil at delene skal bli skjært ut, slik at du kan få maksimalt ut av plata. Men for å få programmet inn på laseren, så må du hente programmet på laseren (grunn til at vi kan hente programmet på laseren er fordi den er kobla til intranett, så det er bare å hente det). Og så er det faktisk bare å trykke start, om programmet er programmert riktig (å lære å bruke det tegne programmet er det kun en på jobben som kan, og det er ikke meg så jeg kan ikke forklare det). Det er også en annen måte å programmere på, og det er å lage en produksjonsplan. Det du gjør da er å finne alle de forskjellige programmene du vil kjøre, huker de av og skriver hvor mange du vil ha av hver. Så trykker man bare start, og i mellom tiden bytter du plate og plukker av det som er ferdig skjært. Her kan du se hvor nøye maskinen er:

Pluto!

... skal man vedlikeholde maskinen?
Det er så enkelt som, hvis noe må bli gjort så kommer det en melding på skjermen (hvor man henter programmer og gjør alt) om at det og det må bli gjort. Og det står til og med hvordan man skal utføre arbeidet. Utenom det så er det jo å holde den ren og sørge for at den ser bra ut.


Konklusjon
Jeg syntes det var moro å få være med fordi jeg lærte utrolig mye. Jeg kunne absolutt ingenting om dette, men jeg føler nå at jeg kan kjøre programmer alene og styre det selv. Også er det utrolig  se hvor raskt den utførte arbeid. Ting som ville tatt opp til 3 arbeidsdager for en platearbeider tok laseren 45minutter + programmering. Så vi kommer til å spare masse på å bruke laseren!

Uke 18

Torsdag uke 18 så laget jeg noen bøyler for telebryggen. De så slik ut.

Planlegging

Finne delene – lage en mal – lage en jigg – punkte – sveise – overflatebehandling

Utføring

Aller først så hentet jeg delene jeg trengte, en 15mm tykk avskåret flattjern med to hull som var stanset. Og deretter fant jeg frem bøylene som var 20mm tykt rundtjern som var bøyd. Her ser du materialene.

Måten man lager den flattjernbiten på er at du skjærer lenger av i saga. Bare måler, så fester du flattjernet og skjærer av. Deretter må man stanse 2 hull, det gjør du ved en stansemaskin hvor du stiller anslaget inn etter det hullet du trenger. Altså bruker du kjørner for å lage merke i plata for så å stanse ett hull der kjørnemerket er. Så har du lar du plata stå med stempelet i seg, slik at plata ikke rører seg. Deretter setter du anslaget inntil slik at du kan lage mange serier. Så for det andre hullet, siden det er identisk med det første så kan du bare snu plata og så legge inntil anslaget og stanse neste hull.

Og måten man lager disse bøylene på er at man skjærer av rundtjern i saga på samme måte som flattjern. Men for å bøye det så har vi en hydraulisk presse presser dem gjennom en ”form” og det vi presser ned med er også en slags ”form”. Den ”formen” som er dyna, den har to stenger med en hvis avstand mellom hverandre, slik at den ”formen” som presser ned får dytta stålet gjennom. Og når det er gjennom det her, så har du fått bøylene du er ute etter.

Så da jeg hadde funnet disse delene, så laget jeg meg en mal først. Målte opp, punktsveiset på bøyla. Sjekka om måla og vinkelen stemte. Og når alt var rett, helsveiset jeg med rørtråd. Og deretter overflatebehandlet jeg den, altså slipet grader og slo av sveisesprut. Og da var malen klar.

Da måtte jeg lage en jigg. Det jeg gjorde da var å ta malen, finne en del materialer som vi hadde kastet og laget noe ut av det. Jeg punktsveiset dette sammen slik at jeg kunne legge inn plata, for så å sette bøyla på med 90 grader vinkel og på riktig sted på plata. Og passet på at jeg hadde plass slik at jeg kunne punktsveise. Og resultatet av det så omtrent slikt ut.

Deretter punktsveiset jeg opp mange. Deretter helsveiset jeg mange med rørtråd. Og deretter slipet jeg de, for så å sende de til galvanisering. Vi sender det til galvanisering fordi da ruster ikke materialet. Det som skjer der er at de som jobber der oppe, de dypper delene opp i en ”bad” med sink. Og dette legger seg på delene og forhindrer korrosjon(rust).

Her er bilder av bøyla fra start til ferdig produkt før galvanisering.

Delene punktet på

Så sveiset delene fast

Og til slutt er det bilde som er på toppen, ferdig slipet.

Konklusjon

Jobben ble utført i henhold til alle toleranser og HMS regler. Så ifølge de ferdige produktene og den toleransen, så var det en bra utført jobb. Jeg føler ikke at jeg lærte så alt for mye nå, fordi jeg har gjort det såpass mange ganger nå. Alt gikk plettfritt.

HMS

Sveising

-Sveisemaske

-Sveisehansker

-Flammehemmende verneklær

-Vernesko

-Avsug

Sliping

-Tettsittende vernebriller

-Flammehemmende verneklær

-Vernehansker

Læreplanmål

Dokumentasjon, kvalitet og HMS

-planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder

-bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

-gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

Platearbeid og produksjon

-velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner

-klargjøre materialer for sammenføying

-beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt

-bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner

-gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag

-utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner

-legge inn forbøying og avstivinger og redegjøre for deformasjoner og sveisekrymp

-bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene

-bruke måleverktøy og vurdere måleresultater

-sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner

-gjøre rede for metoder for korrosjonsbeskyttelse og overflatebehandling av ulike materialer

Destruktiv material prøving

Tirsdag Uke 13

Vi skulle se på strekkprøving, slagseighetsprøving og hardhetsprøving.

Strekkprøving

Det vi gjorde var og sette inn ett rundtjern i en maskin som skulle strekke materialet så mye som mulig helt til det røyk. Det så omtrentlig slik ut. Målingen blir målt mellom disse to sensorene du ser på bildet.

Utføring

Vi festet rundtjernet fast i apparat som på bilde over. Så startet vi maskinen og ventet til vi fant bruddgrensen. Mens vi ventet målte datamaskinen resultatene.

Resultat

Vi brukte ett rundtjern som var 10mm i diameter. Det det vi fant ut var att det elastiske området til materialet tålte opp til 2,8 tonn når det ble strekt fra hverandre. Da vi kom over dette så begynte materialet å sprekke, og etterhvert så sleit det og vi hadde to biter. Altså bruddgrensa her var på 2.8tonn.

Konklusjon

Det vi fant ut var omtrentlig hvor mye "strekking" dette rundtjernet tålte og ett innblikk i hvordan man gjør dette. Jeg syntes det var en interessant erfaring.


Slagseighetstesting

Det vi gjorde da var å plassere en liten metall bit i ett apparat som hadde en slegge som skulle måle hvor mye kraft det måtte til får å knekke. Vi prøvde to biter av samme material, den ene var romtemperert og den andre var kjølt ned til -30 grader.

Slik så apparatet ut. Man plasserer den lille metallbiten nederst der du ser pilen. Så slipper man slegga fra toppen og ned.

Utføring

Først hentet vi den romtemperte delen og la på plass. Så slapp vi slegga ned. Deretter tok vi og festa slegga på plass igjen, hentet den nedfryste delen og satt den på plass og kjørte på igjen.

Resultater

Det vi fant ut var at den romtemperte hadde en seight på 23 kpm mens den nedfryste hadde en slagseighet på bare 11kpm. Altså den som var varmest var mye seigere enn den kalde.

Konklusjon

Jeg fikk vel mer bekreftet teorien min om at kalde materialer var sprøere enn varme.  Men det var også en interessant erfaring.



Hardhetsprøving

Det vi gjorde her var å prøve hvor hardt materialet var. Det gjorde vi ved å plassere en liten metallbit i apparatet så presset det nedpå materialet.

Men det var tre forskjellige type spisser som man brukte.

Vikers - En slags diamant firkant

Brinell - Det var en kule

Rockwell - Den var kon formet.

Utførelse

Vi la materialet la en testbit som vi hadde klar på apparatet og presset ned.

Resultater

Vi fikk ingen korrekte svar på dette fordi den biten vi prøvde hadde blitt testet før og derfor hadde den mange merker som da har svekket eller styrket materialet. Derfor får vi ikke korrekte svar.

Konklusjon

Vi fant ut at man ikke skal ha noen merker eller noe slikt i materialet hvis man skal finne ut den korrekte hardheten. Det var en skuffende erfaring ettersom vi ikke fikk prøvd dette ut ordentlig.

Uke 13 torsdag

Idag fikk jeg beskjed om at jeg skulle være en "lærer" på ett AMO-kurs(Arbeidsmarkedskurs) for NAV-deltakere.

Det jeg skulle gjøre var å lære dem å bruke en vinkelkutter.

Planlegging

Først måtte jeg finne en del vinkelsplipere. Så må vi sette lage flere båser som de kan stå. Så gjennomgå en teoribolk med de, i fellesskap. Så lære de. Så rydde opp alt tilbake.

Utføring

Da jeg kom på morgen så fikk jeg beskjed at jeg skulle finne fram 5 vinkelkuttere og sette bordene på plass og lage ekstra båser. Så det jeg gjorde var å gå rundt i verkstedet til jeg fant de 5 vinkelkutterne, la de der jeg skulle lage plassene. Så tok jeg ledertrucken og løfta bord rundt omkring, helt til sjefen og jeg blei enig om plassering. Deretter klippet jeg opp plate med platesaksa for å kunne lage flere båser på ett bord. Da dette var gjort så punkt-sveiset jeg disse opp som ett kryss så det nå var 4 båser isteden for 1.

Etter det så måtte jeg være med på den teoribolken om HMS og hvordan man bruker den osv. Da satt jeg bare å hørte på hva sjefen min fortalte osv. Det var også teori om skjærebrenning og plasmabrenning her. Når dette var ferdig skulle vi ut i verkstedet for å prøve ut i praksis. Så det jeg gjorde var at jeg fikk med meg ett par stykker så viste jeg de vinkelsliperen, hvordan den fungerte, hvordan man bytter slipeskive/pusseskive, hvordan man skal markere metallet, hvordan sikre metallet og sist men ikke minst, passe på at alle hadde på at alle HMS reglene ble fulgt opp.

Da de starta så gikk det veldig bra. Jeg sto bare å forklarte småting og viste de småting. Resten klarte de selv.
Så når dette var ferdig måtte jeg skrive under på arbeidsinstruksen, at jeg hadde lært de hvordan de skulle bruke dette verktøyet og gått gjennom HMS osv.

Konklusjon

Dette var lærerikt for meg fordi jeg fikk trent på å videreføre kunnskap og samtidig som jeg fikk friska opp HMS reglene. Og "elevene" gjorde en god jobb.
Fikk desverre ikke tatt bilder pga jeg fikk ikke tillatelse til det når det var kurs.

Verneutstyr

Tettsittende vernebriller
Skinn-forkle
Vernebukse
Flammesikker jakke
Vernesko
Flammesikre hansker

Kompetanse mål jeg har vært gjennom

Dokumentasjon, kvalitet og HMS

- bruke produktdatablader

- bruke metoder for sporbarhet for plater, profiler, strukturelle rør og utstyr

- bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

- gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

Platearbeider og produksjon

- bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene 

- gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag 

Uke 50

Denne uka skulle jeg lage ett brøteskjær.

Planlegging:

Først så måtte jeg finne en plass som jeg kunne stå på. Og når jeg fant en plass jeg kunne stå på, måtte jeg rydde den. Fjerne en jig, sope, finne fram verktøyet mitt osv. osv.

Så måtte jeg lese tegningen og finne ut alle delene jeg skulle bruke å se om de var klare. Alt lå klart unntagen avstiverne. Så de måtte jeg lage selv.

Når det var gjort var det bare å starte på bunnen av brøyteskjæret.

Så når den var ferdig måtte jeg begynne på lommene. Og de var skeivt skjært, så jeg måtte finskjære de på nytt.

Så måtte jeg sveise på resten av delene som skulle på lommene. Også var det å punkte de to hoveddelene sammen. Passe på at vinkelen var rett osv. osv. Deretter punkte på avstivere. Så helsveise hele greia.

Etter det var det bare overflatebehandling igjen som er så få bort alt av sprut og slipe litt på sveisene osv. Så skal det i lakken, men det er ikke meg som gjør!

Utførelse:

Som sagt, jeg ryddet først. Ingen spesiell arbeidsteknikk der. Så sjekka jeg tegningen for å finne ut hva jeg manglet av deler. Og det eneste jeg manglet var avstivere. Så jeg gikk og fant meg ett flattjern som var 60x15. Og når jeg kutta de, skulle de ha en spesiell vinkel. Husker ikke eksakte mål nå, men det jeg måtte gjøre var jo å stille saga inn på den vinkelen de skulle være. Og så måle lenge før jeg kuttet som vanelig.

Så startet jeg på bunnen. Det jeg gjorde da var å ta de lange ”bjelkene” med hull i å feste med gripex på begge sidene. Så punktet jeg den fast. Så gjorde jeg det samme på andre siden. Deretter punktet jeg de platene på siden av bunnplata. 5mm klaring fra kanten så det skulle bli plass til sveisen. Deretter festet jeg avstivere under plata så det ikke skulle slå seg. Slik som dette:

Så stilte jeg inn apparatet ved å bruke to ganske tykke plater fordi jeg skulle sveise tykke materialer.
da brukte jeg denne:

Deretter startet jeg på lommene. Det jeg gjorde da, var først å skjære de skeive sidene rette. Det gjorde jeg i saga. På samme måte som jeg laga avstiverne til brøyteskjæret. Så brukte jeg noen små flattjern 80x10 på den ene siden. Punktet dem fast 10mm fra kanten for så å sveise dem. Jeg pendla når jeg sveiset på kanten og  når jeg sveiset mellom flattjerna sveiset jeg tre lags kilsveis. Som dette:

Slik så sveisene ut:

Trelags kilsveis                                  









                                                                Pendling                                                                                                 

Deretter punktet jeg på en plate mellom disse (må passe på at vinklene står riktig iforhold til hvem vei de skal måke snøen, dere ser ett bilde av det senere). Deretter punktet jeg bunnen og lommene sammen, da brukte jeg hjelp fra Ahmed og en vinkel til å få det til å bli så nærme 100% riktig som mulig. Slik ble det seende ut:

Da jeg hadde gjort det tok jeg de siste avstiverne som skulle hjelpe med å holde lommene på plass å punktet på dem. De måtte være i midten av lommene å stå i samme vinkel som lommene allerede sto i.

Slik ble dette:

Da dette var gjort var det bare å helsveise igjen. Da måtte jeg passe på å sveise på annenhver side så det ikke skulle slå seg osv.

Så festet jeg på en kjetting som skal låse brøyteskjæret fast til trucken. Så var det bare å slipe alt med vinkelsliperen min så alt så bra ut.

Og det ferdige resultatet så ut:

Konklusjon:

Jeg synes dette var en bra og morsom jobb. Den ga meg utfordringer og når jeg fikk dette til følte jeg at jeg mestret noe. Resultatet holdt seg innenfor alle mål og var bra gjennomført. Og den så jo ganske så bra ut synes jeg.

HMS:

Ved sveising brukte jeg det vanelige verneutstyret for sveis: Sveisehansker, sveise maske, flemmehemmende tøy.

Ved skjæring brukte jeg: vernehansker, vernebriller, og det same flammehemmende tøyet.

Farene ved denne jobben er vel sveisesprut og vondt i ryggen om man løfter den så. Hvis man skal løfte den MÅ man bruke krana.

Og jeg var gjennom disse læreplan målene:

Dokumentasjon, kvalitet og HMS:

• planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder
• registrere avvik og foreslå korrigerende tiltak
• bruke metoder for sporbarhet for plater, profiler, strukturelle rør og utstyr
• bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget
• utføre stropping og anhuking i tråd med gjeldende regelverk
• drøfte faglige løsninger med kollegaer
• utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
• gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

Platearbeid og produksjon:

• velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
• klargjøre materialer for sammenføying
• beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt
• bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner
• gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag
• utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner
• legge inn forbøying og avstivinger og redegjøre for deformasjoner og sveisekrymp
• bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
• bruke manuelle og CNC-styrte maskiner
• bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
• sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner
• demontere, reparere og rette opp komponenter og konstruksjoner
• gjøre rede for metoder for korrosjonsbeskyttelse og overflatebehandling av ulike materialer

Torsdag 01.12.11

Idag jobbet jeg med rustfritt stål. Laget klare noen deler som jeg skal sveise fast imorgen.

Planlegging:
Finne 5mm rustfri stålplate - > skjære av bit -> finskjære biten -> klippe 88x110 plater i rustfritt stål -> slipe gradene -> marke opp -> bore hull -> grade hullet -> vaske platene med tynner

Utførelse:
Først så fant jeg en plass jeg kunne jobbe på, så ryddet jeg klart til å kunne merke opp platene. Deretter leitet jeg etter en rustfri stålplate. Når jeg fant en stål plate var den så stor at jeg måtte skjære av en liten bit av enden, trengte bare en liten rebbe. Så jeg tok en lang plate som jeg kunne støtte plasmabrennern(stilte inn på 60 amp) til, så målte jeg opp og skjærte av.

Deretter gikk jeg bort til platesaksa for å finskjære platebiten. Platesaksa har ett anslag som man kan stille fram og tilbake. Så jeg stilte det slik at jeg hadde noen millimeter å gå på. Så kuttet jeg alle bitene(12) jeg trengte.

Så slipa jeg vekk de siste millimeterne, og tok gradene. Så kunne jeg begynne å marke opp med rissnål og kjørner osv. Målte opp fra den ene siden for å få riktig avstand på hullene. Når jeg skulle bore begynte jeg med å finne omdreiningstall(helt sant) i verkstedhånboka for rustfritt. Stilte inn på ca 500 så forboret med 5mm, deretter stilte jeg på ca. 300 og boret med 10,2. Toleransen på platestørrelse og hullplasering +/- 0.2mm. Så tok jeg gradene på hullet.

Når jeg var ferdig med dette vasket jeg platene med tynner for at det ikke skulle ruste. Og da jeg hadde kommet så langt var det tid for å ta turen hjem. Og alt ligger klart til sveising imogen!

Konklusjon: 
Jeg synes jeg gjorde jobben bra fordi jeg holdt meg innefor toleransen. Og fant ut omdreiningstall ogsånn via verkstedhåndboka. Jeg lærte litt om hvordan det var å bore i rustfritt, fordi jeg knakk første bor... Men eller synes jeg jobben så langt ble gjort bra. Ble desverre ikke noe bilde idag, jeg synes det ble litt kjedelig med en plate med 4 hull i...


HMS: 
Ved plasmabrenning brukte jeg avsug, gassmaske, sveisehansker, skjærebriller og vanelig flammehemmende vernetøy.
Og resten av jobben så brukte jeg bare vernebriller, monteringshansker og helt vanelig flammehemmende vernetøy.
Ting som kunne skjedd under dette var ikke noe alvoring untatt når jeg brukte plasmabrennern, fordi den er giftig. Derfor brukte jeg avsug og gassmaske osv. Ellers er farene bare spon.

Uke 46

Denne uka skulle jeg lage noen bøyler for tele bryggen. Det bestod av en bit flattjern og en bolt som var bøyd.

Planlegging:

Stanse -> Punkte (Vanelig Mag apparat) -> Helsveise (rørtråd)

Utførelse: 

Først startet jeg med å stille inn stansa for å stanse to hull i flattjerna. Trengte ikke å skjære dem opp fordi det var allerede gjort. Og da jeg hadde stanset alle hulla. Tok jeg flattjernet, og en bolt som var bøyd(det var også gjort fra før) og punktet det sammen. Passet på at det sto i 90 grader osv. Deretter laget jeg en jig så jeg kunne punkte opp flere på kort tid. Så helsveiste jeg bøylene fast til flattjernet.

Konklusjon:

Jeg synes denne jobben var ganske lett fordi det var ikke store krav til toleranse. Men jeg fikk jo øvd meg på å lage en jig og sveise rørtråd. Jeg synes jeg fullførte jobben bra. 

HMS:

Under stansing: Bruke det verne tøyet som er påbudt, må ha fått opplæring og ha skrevet under på arbeidsinstruks.

Under punkting og sveiseing: Bruke flammehemmende tøy og sveise maske og selvfølgelig ha ett avsug som suger vekk gassen.