Laserkurs uke 21

Denne uken var jeg så heldig å var en av 3 som ble tatt ut til å lære seg den nye laseren vår! Og dette foregikk på tirsdag til og med torsdag. Så med andre ord så måtte jeg ta meg 2 dager fri fra skolen.


Hva?
Vi skulle lære hvordan maskin fungerer.
Vi skulle lære hvordan man programmerte maskinen.
Vi skulle lære om vedlikehold på maskinen.


Hvordan...
... fungerer den?
Først så er det å laste på en plate, og det gjør du ved hjelp av denne delen av maskinen.

Det du gjør er å sjekke hvor stor plate du har først, for så å velge hvem av sugekoppene som ikke skal "suge" til seg plata. Er plata mindre vil den ikke løfte opp ettersom at det er sensorer i alle sugekoppene(det er vakuum i sugekoppene) så merker den at ikke alle sitter, så man må fysisk slå av de man ikke skal bruke. Det gjør du ved å skru de av manuelt, en liten bryter på hver sugekopp. den vil gjøre dette automatisk om man trykke på en "loade" knappen på ett kontrollbord.
Og for å bytte plate inn og ut av maskinen, så er det to palletter (det blå bordet platen ligger på). Disse bytter du ved gå på pallettbytte på kontrollbordet.
Selve laseren er veldig mye strøm, helium(for oppdrettholde trykket), oksygen, karbondioksid og nitrogen.
Den kan kutte gjennom plater opp til 20mm.

Her ser du inne i laseren mens den skjærer.

... programmerer man maskinen?
Det gjør du ved å tegne produktet du vil ha på en pc ved hjelp av Tops (tegneprogram kun for laser og nibblemaskiner). Der velger du også hvordan du vil at delene skal bli skjært ut, slik at du kan få maksimalt ut av plata. Men for å få programmet inn på laseren, så må du hente programmet på laseren (grunn til at vi kan hente programmet på laseren er fordi den er kobla til intranett, så det er bare å hente det). Og så er det faktisk bare å trykke start, om programmet er programmert riktig (å lære å bruke det tegne programmet er det kun en på jobben som kan, og det er ikke meg så jeg kan ikke forklare det). Det er også en annen måte å programmere på, og det er å lage en produksjonsplan. Det du gjør da er å finne alle de forskjellige programmene du vil kjøre, huker de av og skriver hvor mange du vil ha av hver. Så trykker man bare start, og i mellom tiden bytter du plate og plukker av det som er ferdig skjært. Her kan du se hvor nøye maskinen er:

Pluto!

... skal man vedlikeholde maskinen?
Det er så enkelt som, hvis noe må bli gjort så kommer det en melding på skjermen (hvor man henter programmer og gjør alt) om at det og det må bli gjort. Og det står til og med hvordan man skal utføre arbeidet. Utenom det så er det jo å holde den ren og sørge for at den ser bra ut.


Konklusjon
Jeg syntes det var moro å få være med fordi jeg lærte utrolig mye. Jeg kunne absolutt ingenting om dette, men jeg føler nå at jeg kan kjøre programmer alene og styre det selv. Også er det utrolig  se hvor raskt den utførte arbeid. Ting som ville tatt opp til 3 arbeidsdager for en platearbeider tok laseren 45minutter + programmering. Så vi kommer til å spare masse på å bruke laseren!

Uke 18

Torsdag uke 18 så laget jeg noen bøyler for telebryggen. De så slik ut.

Planlegging

Finne delene – lage en mal – lage en jigg – punkte – sveise – overflatebehandling

Utføring

Aller først så hentet jeg delene jeg trengte, en 15mm tykk avskåret flattjern med to hull som var stanset. Og deretter fant jeg frem bøylene som var 20mm tykt rundtjern som var bøyd. Her ser du materialene.

Måten man lager den flattjernbiten på er at du skjærer lenger av i saga. Bare måler, så fester du flattjernet og skjærer av. Deretter må man stanse 2 hull, det gjør du ved en stansemaskin hvor du stiller anslaget inn etter det hullet du trenger. Altså bruker du kjørner for å lage merke i plata for så å stanse ett hull der kjørnemerket er. Så har du lar du plata stå med stempelet i seg, slik at plata ikke rører seg. Deretter setter du anslaget inntil slik at du kan lage mange serier. Så for det andre hullet, siden det er identisk med det første så kan du bare snu plata og så legge inntil anslaget og stanse neste hull.

Og måten man lager disse bøylene på er at man skjærer av rundtjern i saga på samme måte som flattjern. Men for å bøye det så har vi en hydraulisk presse presser dem gjennom en ”form” og det vi presser ned med er også en slags ”form”. Den ”formen” som er dyna, den har to stenger med en hvis avstand mellom hverandre, slik at den ”formen” som presser ned får dytta stålet gjennom. Og når det er gjennom det her, så har du fått bøylene du er ute etter.

Så da jeg hadde funnet disse delene, så laget jeg meg en mal først. Målte opp, punktsveiset på bøyla. Sjekka om måla og vinkelen stemte. Og når alt var rett, helsveiset jeg med rørtråd. Og deretter overflatebehandlet jeg den, altså slipet grader og slo av sveisesprut. Og da var malen klar.

Da måtte jeg lage en jigg. Det jeg gjorde da var å ta malen, finne en del materialer som vi hadde kastet og laget noe ut av det. Jeg punktsveiset dette sammen slik at jeg kunne legge inn plata, for så å sette bøyla på med 90 grader vinkel og på riktig sted på plata. Og passet på at jeg hadde plass slik at jeg kunne punktsveise. Og resultatet av det så omtrent slikt ut.

Deretter punktsveiset jeg opp mange. Deretter helsveiset jeg mange med rørtråd. Og deretter slipet jeg de, for så å sende de til galvanisering. Vi sender det til galvanisering fordi da ruster ikke materialet. Det som skjer der er at de som jobber der oppe, de dypper delene opp i en ”bad” med sink. Og dette legger seg på delene og forhindrer korrosjon(rust).

Her er bilder av bøyla fra start til ferdig produkt før galvanisering.

Delene punktet på

Så sveiset delene fast

Og til slutt er det bilde som er på toppen, ferdig slipet.

Konklusjon

Jobben ble utført i henhold til alle toleranser og HMS regler. Så ifølge de ferdige produktene og den toleransen, så var det en bra utført jobb. Jeg føler ikke at jeg lærte så alt for mye nå, fordi jeg har gjort det såpass mange ganger nå. Alt gikk plettfritt.

HMS

Sveising

-Sveisemaske

-Sveisehansker

-Flammehemmende verneklær

-Vernesko

-Avsug

Sliping

-Tettsittende vernebriller

-Flammehemmende verneklær

-Vernehansker

Læreplanmål

Dokumentasjon, kvalitet og HMS

-planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder

-bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

-gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

Platearbeid og produksjon

-velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner

-klargjøre materialer for sammenføying

-beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt

-bearbeide stålplater, profiler og strukturelle rør i tråd med arbeidstegninger og spesifikasjoner

-gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag

-utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner

-legge inn forbøying og avstivinger og redegjøre for deformasjoner og sveisekrymp

-bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene

-bruke måleverktøy og vurdere måleresultater

-sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner

-gjøre rede for metoder for korrosjonsbeskyttelse og overflatebehandling av ulike materialer

Destruktiv material prøving

Tirsdag Uke 13

Vi skulle se på strekkprøving, slagseighetsprøving og hardhetsprøving.

Strekkprøving

Det vi gjorde var og sette inn ett rundtjern i en maskin som skulle strekke materialet så mye som mulig helt til det røyk. Det så omtrentlig slik ut. Målingen blir målt mellom disse to sensorene du ser på bildet.

Utføring

Vi festet rundtjernet fast i apparat som på bilde over. Så startet vi maskinen og ventet til vi fant bruddgrensen. Mens vi ventet målte datamaskinen resultatene.

Resultat

Vi brukte ett rundtjern som var 10mm i diameter. Det det vi fant ut var att det elastiske området til materialet tålte opp til 2,8 tonn når det ble strekt fra hverandre. Da vi kom over dette så begynte materialet å sprekke, og etterhvert så sleit det og vi hadde to biter. Altså bruddgrensa her var på 2.8tonn.

Konklusjon

Det vi fant ut var omtrentlig hvor mye "strekking" dette rundtjernet tålte og ett innblikk i hvordan man gjør dette. Jeg syntes det var en interessant erfaring.


Slagseighetstesting

Det vi gjorde da var å plassere en liten metall bit i ett apparat som hadde en slegge som skulle måle hvor mye kraft det måtte til får å knekke. Vi prøvde to biter av samme material, den ene var romtemperert og den andre var kjølt ned til -30 grader.

Slik så apparatet ut. Man plasserer den lille metallbiten nederst der du ser pilen. Så slipper man slegga fra toppen og ned.

Utføring

Først hentet vi den romtemperte delen og la på plass. Så slapp vi slegga ned. Deretter tok vi og festa slegga på plass igjen, hentet den nedfryste delen og satt den på plass og kjørte på igjen.

Resultater

Det vi fant ut var at den romtemperte hadde en seight på 23 kpm mens den nedfryste hadde en slagseighet på bare 11kpm. Altså den som var varmest var mye seigere enn den kalde.

Konklusjon

Jeg fikk vel mer bekreftet teorien min om at kalde materialer var sprøere enn varme.  Men det var også en interessant erfaring.



Hardhetsprøving

Det vi gjorde her var å prøve hvor hardt materialet var. Det gjorde vi ved å plassere en liten metallbit i apparatet så presset det nedpå materialet.

Men det var tre forskjellige type spisser som man brukte.

Vikers - En slags diamant firkant

Brinell - Det var en kule

Rockwell - Den var kon formet.

Utførelse

Vi la materialet la en testbit som vi hadde klar på apparatet og presset ned.

Resultater

Vi fikk ingen korrekte svar på dette fordi den biten vi prøvde hadde blitt testet før og derfor hadde den mange merker som da har svekket eller styrket materialet. Derfor får vi ikke korrekte svar.

Konklusjon

Vi fant ut at man ikke skal ha noen merker eller noe slikt i materialet hvis man skal finne ut den korrekte hardheten. Det var en skuffende erfaring ettersom vi ikke fikk prøvd dette ut ordentlig.

Uke 13 torsdag

Idag fikk jeg beskjed om at jeg skulle være en "lærer" på ett AMO-kurs(Arbeidsmarkedskurs) for NAV-deltakere.

Det jeg skulle gjøre var å lære dem å bruke en vinkelkutter.

Planlegging

Først måtte jeg finne en del vinkelsplipere. Så må vi sette lage flere båser som de kan stå. Så gjennomgå en teoribolk med de, i fellesskap. Så lære de. Så rydde opp alt tilbake.

Utføring

Da jeg kom på morgen så fikk jeg beskjed at jeg skulle finne fram 5 vinkelkuttere og sette bordene på plass og lage ekstra båser. Så det jeg gjorde var å gå rundt i verkstedet til jeg fant de 5 vinkelkutterne, la de der jeg skulle lage plassene. Så tok jeg ledertrucken og løfta bord rundt omkring, helt til sjefen og jeg blei enig om plassering. Deretter klippet jeg opp plate med platesaksa for å kunne lage flere båser på ett bord. Da dette var gjort så punkt-sveiset jeg disse opp som ett kryss så det nå var 4 båser isteden for 1.

Etter det så måtte jeg være med på den teoribolken om HMS og hvordan man bruker den osv. Da satt jeg bare å hørte på hva sjefen min fortalte osv. Det var også teori om skjærebrenning og plasmabrenning her. Når dette var ferdig skulle vi ut i verkstedet for å prøve ut i praksis. Så det jeg gjorde var at jeg fikk med meg ett par stykker så viste jeg de vinkelsliperen, hvordan den fungerte, hvordan man bytter slipeskive/pusseskive, hvordan man skal markere metallet, hvordan sikre metallet og sist men ikke minst, passe på at alle hadde på at alle HMS reglene ble fulgt opp.

Da de starta så gikk det veldig bra. Jeg sto bare å forklarte småting og viste de småting. Resten klarte de selv.
Så når dette var ferdig måtte jeg skrive under på arbeidsinstruksen, at jeg hadde lært de hvordan de skulle bruke dette verktøyet og gått gjennom HMS osv.

Konklusjon

Dette var lærerikt for meg fordi jeg fikk trent på å videreføre kunnskap og samtidig som jeg fikk friska opp HMS reglene. Og "elevene" gjorde en god jobb.
Fikk desverre ikke tatt bilder pga jeg fikk ikke tillatelse til det når det var kurs.

Verneutstyr

Tettsittende vernebriller
Skinn-forkle
Vernebukse
Flammesikker jakke
Vernesko
Flammesikre hansker

Kompetanse mål jeg har vært gjennom

Dokumentasjon, kvalitet og HMS

- bruke produktdatablader

- bruke metoder for sporbarhet for plater, profiler, strukturelle rør og utstyr

- bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

- gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

Platearbeider og produksjon

- bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene 

- gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag